Start med det du ser fra gaten
Stå foran en fasade med bambusskjerm og legg merke til tre ting: avstanden mellom lamellene, måten endene er tildekket på, og hvor langt de er fra regnet. Disse valgene avgjør om skjermen fortsatt ser bra ut om ti år. Bambusbyggere oppsummerer ofte regelen som å gi bygget «en god hatt og gode støvler»: dype takutspring som holder regnet unna, og hevede sokler som holder bunnen borte fra fuktighet i bakken.
Skjermer og fasader
Bambusskjermer bruker runde stengler, halve stengler eller flate spaltede lameller. Vertikal plassering leder vann raskt av; horisontale lameller skygger for høy sommersol bedre, men samler fukt på toppflatene. Eksponert bambus blir grå under ultrafiolett lys, en endring noen arkitekter ønsker velkommen. Andre spesifiserer varmebehandlede eller oljede lameller og planlegger for periodisk utskifting, og designer festinger som gjør at enkeltelementer kan byttes ut.
Den vietnamesiske arkitekten Vo Trong Nghia har gjort bambusskjermer og tak til kjernen i sin praksis. Hans wNw Bar i Binh Duong, ferdigstilt i 2008, brukte bunterte bambusbuer for å skape et kuppellignende interiør, og det vakte stor oppmerksomhet for moderne bambusbygging.
Tak og interiører
Innendørs fungerer bambus uten problemet med værpåkjenning. Spaltede lameller eller laminerte lister i tak bryter opp harde, reflekterende flater og demper ekko, særlig når de monteres over et akustisk underlag. Buede tak kan lages av bøyde strimler, en direkte overføring av møbelteknikker til arkitektur. Brannegenskaper må vurderes: ubehandlet bambus er brennbar, og innvendige overflater må oppfylle lokale byggeforskrifter, noen ganger gjennom brannhemmende behandling eller begrensninger på eksponert areal.
Bambus som konstruksjon
Tykkveggede arter kan bære betydelige laster. Simón Vélez demonstrerte dette for et internasjonalt publikum med ZERI-paviljongen på Expo 2000 i Hannover, bygget i stor grad av Guadua angustifolia, og en paviljong som måtte godkjennes etter tysk byggeregelverk. Hans mørtelfylte, boltede skjøter løste knusingsproblemet som lenge hadde begrenset bambusforbindelser.
På Bali ble Green School, som åpnet i 2008, en mye publisert campus med bambusbygninger, etterfulgt av bolig- og atelierarbeidet til Ibuku, ledet av Elora Hardy. I Kina brukte Kengo Kumas Great (Bamboo) Wall-hus, en del av prosjektet Commune by the Great Wall som ble ferdigstilt i 2002, bambus mer som skjerm og romlig filter enn som hovedkonstruksjon, en lærerik kontrast.
Standarder og forskning
Bruk av bambus i konstruksjoner støttes i økende grad av internasjonale standarder. ISO 22156 angir prinsipper for konstruksjonsprosjektering av bambusbygg, revidert i 2021, og ISO 22157 definerer laboratoriemetoder for å bestemme fysiske og mekaniske egenskaper til bambusstengler. International Bamboo and Rattan Organisation (INBAR), en mellomstatlig organisasjon med hovedkontor i Beijing og grunnlagt i 1997, støtter forskning, opplæring og politikkarbeid i bambusproduserende land.
| Detalj | Hovedrisiko | Typisk løsning |
|---|---|---|
| Fasadeskjerm | Regn, UV-gråning | Takutspring, vertikale lameller, utskiftbare festinger |
| Takkledning | Brann, støv | Behandling i tråd med regelverk, lukkede lamellender |
| Søylebase | Fukt fra bakken, insekter | Hevet sokkel, stål- eller betongsko, borbehandling |
| Boltet skjøt | Knusing av vegg, splitting | Skjøt nær knute, mellomrom fylt med mørtel |
Ikke all bambus egner seg til bærende konstruksjoner. Slanke eller tynnveggede arter passer til skjermer og bekledning, mens bærende bruk krever testede, sorterte stengler av egnede arter, riktig behandlet og detaljert av en kvalifisert ingeniør.
Bildene på denne siden er illustrative 3D-renderinger, ikke fotografier av bygningene som nevnes i teksten.